Uforutsatte ting skjer alltid, noen får større prøvelser enn andre og livet blir satt i et nytt perspektiv.
I desember var jeg så vidt i gang igjen med skyting, etter ei lang pause. Men det blei kortvarig. Sjukdom i nærmeste familien, satte livet i perspektiv og skyting var ikke noen prioritet. Det blei derfor ei mye lengre pause enn jeg så for meg. Jeg prøvde meg i januar, men det var tungt å komme i gang igjen, så først i mars skulle jeg ta meg sjøl i nakken og starte sesongen. Og hva sjedde da? Jo, da kom koronan… Vi måtte avlyse ei samling med Team-NUMEDAL, det som skulle vært “startskuddet” mitt. Da blei det nok en gang for tungt å komme i gang og skyting havna langt bak på prioriteringa, igjen.
I juni fikk vi endelig til ei samling med militærlandslaget igjen, det var moro å skyte og jeg ville igang igjen, men etter så lang pause er det ikke alltid like lett å “bare” begynne igjen. Litt tørrtrening blei det, men ikke mye.
Derfor måtte det ei ny samlig til i august, før jeg endelig “fikk ut fingeren” og begynte med skytetrening igjen. Det er ingen tvil om at det hjelper å ha et konkret mål, det målet er i første omgang NM på løvenskjoldbanen 13. september.
Jeg har tross alt et gull å forsvare…! 😀