Military World Games
Helt siden Militært OL i Korea for 4 år siden, har jeg hatt denne konkurransen som målsetning. I Korea hadde jeg våpenbrudd som jeg ikke fikk fiksa permanent og det gikk kraftig utover resultatene. Denne gangen fungerte våpen og ammunisjon akkurat som forventa og jeg har ingen andre grunner enn meg sjøl for de resultatene som blei oppnådd.
Sportpistol:
Jeg starta med en svak presisjon, noe som ikke var uventa, siden det har vært veldig ustabilt på trening også.
Duellen, har jeg normalt god kontroll på. Var passelig nervøs men fikk det ikke til å stemme. Selv om nervene ofte kan spille en et puss, mangla jeg ganske enkelt feelingen. Jeg har ingen god forklaring, og resultatet ble dessverre ikke godt nok til å kvalifisere meg til den individuelle konkurransen.
Det var selvfølgelig veldig skuffede og tungt å få den beskjeden. Men jeg valgte å bruke energien og den ekstra tida, på å forberede meg til hurtigkonkurransen.
Hurtigpistol:
Godt forberedt og klar for å finne feelingen. Passe nervøs, slik må det være for å prestere godt. Endra litt på hvilken arbeidsoppgaver som skulle prioriteres. Men det blei tungt! Finner ikke feelingen og skjønner ikke hva som skjer. Har glippa mange ganger på både nerver og det å “ville for mye”. Men kjente meg ikke igjen i det som skjedde på banen i Wuhan. Sett i ettertid var det mange gode skudd, men der og da klarte jeg ikke å se dem og må nok innrømme at underbevisstheten ikke spilte på lag. Ble fokus på det som var mindre bra istedenfor det som var bra. Jeg gravde meg ned og fikk det utrolig tungt på slutten og ikke minst etterpå.
Det å ikke gå videre på denne øvelsen var rett å slett som “et slag i trynet”. Det blei en tung dag .
Blir nok ei lita pause fra skyting nå.